Snart tid for avreise

Skipperen skriver: Da sitter jeg her og skal skrive noe til dere der hjemme, og sikkert mange andre som har begynt å følge med oss på denne siden. Inntrykkene er mange og det er vanskelig å få fortalt alt levende nok føler jeg, men det er vel noe av det som er fordelen med å være på jordomseiling. Jeg får utrolig mange flotte opplevelser, som bare er mine og de som var sammen med meg i det øyeblikket.

Sist jeg var her, begynte jeg å like plassen godt. Denne gangen skjønner jeg at det blir vanskelig å dra herfra med et smil om munnen, jeg begynner å like Kapp Verde alt for godt. Menneskene, kulturen og ikke minst at det er så utrolig billig her. Skjønner godt noen seilerne som kom hit for 5 og 10 år siden for å bunkre, er her enda. Noen av opplevelsene mine de siste dagene: Jeg har vært sammen med noen lokale damer på lokale resturanter og spist lokal mat. Spiste faktisk Murene. Med hendene. Klissete og fælt, men sinnsykt godt. (Murene er en meget stor lang ål lignende skapning med en stor hissig kjeft som kan stamme fra T-rex. e.l)

En annen dag var vi oppi et boligområde med umalte falleferdige murhus med noen fargeklatter av hus innimellom. Det er valg her nå, så der var det politisk vervekamanje. Det var det et folkehav av innføtte i feststemning, sangere og musikere på senen som spilte lokal musikk og en politiker som talte. Det var et enormt volum ut av noen enorme hjemmelagde høytalere. Jeg var den eneste hvite der, og fikk en del oppmerksomhet. Følte meg aldri utrygg. Koste meg bare. En av de små til noen av mine venner likte meg sporenstraks og tok tak i hånda mi. Han ble sittende på skuldrene mine mens vi danset til fengende rytmer.

Jeg har også vært på Miss Mindelo kåring, kan bare innrømme at det mange pene damer på denne øya. Det er også to damer pr. mann her, det merker jeg på mentaliteten til de lokale guttene. Jeg har blitt godt kjent med mange de, og har fått en innføring i hvordan de tenker. Når jeg først kom hit syntes jeg alt tok alt for lang tid, men nå liker jeg litt denne Maniana mentaliteten. Skal du på resturant, må du gjøre det før du blir sulten. Det tar fort en time å få en sandwich, på en av de bra plassene. En annen dag vi var på vei hjem fra stranda, kom det en ut av en taxi og skulle selge oss Languster, vi handlet fire stk. til en pris av 300,- De smakte helt utrolig godt. I Caribien skal jeg dykke etter disse selv. Det har selvfølgelig også skjedd en del som jeg ikke kan skrive her, men kan røpe at det er av postitiv karakter. Har faktisk ikke hatt en negativ opplevelse her. Gruer meg til jeg skal dra fra Brasil, hører dette bare er en forsmak på hva som venter meg der.

Nå er det snart tid for å begynne å tenke på avreisen, eller den har vært i tankene mine lenge. Jeg jobber litt på båten hver dag, klagjør litt og litt. Det som har vært den største jobben, var å rense dieseltankene. Har vist fylt ”syk” diesel på Gran Canaria. Dette var en drittjobb i mange og tyve graders varme. Men nå er det gjort. Litt seilteknisk på slutten… Båten er egentlig klar, nå trenger vi bare å bunkre for ca.20dagers seilas. Mat, vann, frukt osv. Vi må også vente litt på vinden, det blåser fra sør nå, noe som skjer ca 10% av året. Det er et lavtrykk som ligger over Canari øyene som gjør dette. Det skal dø ut i løpet av uka slik at passatvinden kan bygge seg opp og bli normal igjen. Det betyr ca. 20-25 knops vind fra N-NØ. Når vi drar herfra skal vi først seile ca. 1.uke S-SØ, mot et punkt som ligger 8° N og 28° W. Takker Staale Jordan for denne informasjonen. Derifra seiler vi rett syd mot noen små øyer som ligger nesten på ekvator, Sao Paulo og Sao Pedro. Her skal det være en bemannet stasjon, og de liker nok å få besøk. Så om været er bra, satser vi på å få landkjenning her. Etter det drar vi videre mot Paradis øya Fernando de Norhuna. Denne øya er på Unesco`s Verdensarv liste og det er mange restriksjoner og veldig dyrt her, så blir ikke mange dagene her, dessverre. Jeg skal dykke her, man kan regne med å se Hai, delfiner, skilpadder, djevelrokker osv. på ett og samme dykk. Avstanden herifra til Fernando er ca. 1400nm. Det betyr ca. 14-20 dagers seilas i 4,5 knop. Jeg håper vi klarer det.

Dette er hva som venter oss, Fernando!

 Håper alt er vel hjemme, med alle, og håper også at mange vil komme på besøk. Jeg er ett eller annet sted på kloden og venter på dere.

Sees.

Dette innlegget ble publisert i Fra tur med CASSIOPEIA 2010-2011. Bokmerk permalenken.