Alene på havet…

Velkomsten til Trinidad &Tobago

 Turen fra Sao Luis til Trinidad måtte jeg seile alene, og jeg gledet meg. Jeg ikke har seilt så mye alene før, og nå skulle jeg tilbakelegge 1300 nm, alene. Dette tilsvarer distansen Kristiansand –Nordkapp og tilbake til Lofoten. Så det er et stykke, det tok meg 13 dager.

 Turen begynte kl. 12 på dagen fra Sao Luis i nord Brasil. Sao Luis er en av tre største havner i Brasil, så det ligger mellom 50-100 tankere på svai og venter i dèlta utenfor byen, på anviste plasser selvfølgelig, så man har en viss peiling på hvor disse kjempene befinner seg. Det er godt når regner kommer, for da ser du ikke tuppen på båten din engang. Som vi fikk erfare når vi kom til Sao Luis. Denne gangen gikk utfarten greit, kom meg forbi de store båtene og ut i åpent hav, før kvelden kom. Så da var det bare å sove. Da kom regnet, og vinden og radaren ble blokkert av regnet, så man ikke ser de små fiskebåtene. Jeg begynte å bli trøtt etter 12 timer, med konsentrasjon for å beregne strømmen (som er ca 4 knop) slik at du ikke treffer noen båter eller land. Med vinden kom bølgene og båten begynner å hoppe som en kanin opp og ned frem og tilbake, det lekker inn gjennom taket, og man skal prøve å ikke treffe noen båter. Så lett er det ikke å sovne under de betingelsene. Man må bare håpe at men ikke treffer noe, og prøve å sove i noen timer/minutter, man må også holde seg fast for å ikke ramle ut av sofaen. Å! Glemte nesten kakkerlakkene som har blitt litt for husvarme, som kryper rundt over alt også på natta. Vil påstå at jeg har hatt bedre netter…

Ingen baater i sikte

En gang hørte jeg en som fortalte meg at; Det er like stor sannsynelighet for å treffe en annen båt, som at to personer kaster en klinkekule hver, utpå en stor fotballbane, uten å vite hvor den andre kaster, som at de treffer hverandres kule… Så sannsyneligheten er ganske liten, men det er gangske spesielt å ligge der å håpe på å ikke treffe noen.

Turen begynte med at jeg måtte stikke fra regninga i Marinaen, fordi jeg gikk tom for penger! Jepp, hadde plutselig ikke en krone igjen. Alene i Brasil uten penger og hadde sjekket ut av Landet, da kan du maks være der i 24 timer, før du ut. Jeg fikk sendt en trist og bedene mail til min bror, og hoppet i båten og stakk. De første dagene var preget av regn og lite vind, og med lekasjen i taket, lite søvn og tanken på pengeproblemer osv, hadde jeg noen harde dager i begynnelsen, og det skulle bli verre… Jeg fikk ikke tanket vann den dagen jeg dro, og tenkte at det gjør ikke noe fordi jeg bare skal seile i en uke. Først til Djevel øya og så til Fransk Gyana.

 Vinden tok seg opp etterhvert, og jeg fikk litt god seiling. Stoppet i Surinam en natt, for jeg hadde hørt det var en gratis marina der. Det var det, men den lå langt fra folk midt i bushen, så uten penger eller telefon hadde jeg ingen ting der å gjøre. Så jeg lagde meg en kaffe og seilte videre. Planla da å stoppe på djeveløya og så seile inn til Georgtown i Surinam. Jeg ankom Djeveløya midt på natta og droppa anker, lagde meg noe mat (les: varmet en boks, jeg hadde ingen fersk mat igjen) og sovnet. Våknet igjen gangske fort fordi vinden hadde øket på. Så da var det bare å få opp ankreret og si hàdet til Djeveløya. Hadde meget lyst å se den, men det gikk ikke denne gang.

 Da jeg kom ut i åpent farvann igjen, begynte jeg å måle distanser og regne litt på tid, fant ut at det var like greit å dra direkte til Trinidad & Tobago, det ville bli noen flere dager. Men regnet også ut at jeg skulle ha nok drikkevann til jeg var fremme, jeg drakk siste slurken vann noen timer før jeg kom frem. Så jeg satt kursen mot T&T. Etter noen få dager med seiling, revnet storseilet! Jeg fikk reddet det sånn tålig, og fikk brukt siste rev resten av turen. Å reve, betyr at man minker seilarealet i mye vind. Så jeg fikk opp litt seil til å stabilisere med. Noen flere dager gikk med litt seiling og litt motor. Så gikk autopiloten i filler!! HVA I ALLE DAGER!!! Jeg bruker ikke sånne sterke ord, men der og da hadde jeg mest lyst å hoppe i havet og svømme til land! Lite søvn pengeproblemer og utfordring etter utfordring, og det var kjipt å ikke få se djeveløya, Surinam og Fransk Gyana, det begynte å minke kraftig på dieselen og drikkevannet. Ikke noe fersk mat, kun bokser, gjorde at jeg følte meg litt ”mutt” en periode alene ute på havet. Forresten, det er lenge siden, men kjøleboksen har også ”tatt kvelden”.

Men jeg kom jo frem til T&T etter hvert da, og gikk til minibanken for å sjekke der. Det kom ingen penger ut… Hva skal til for å knekke en mann tenke jeg da! (Nå begynner historien å bli lysere snart…) For, på vei tilbake fra minibanken, dette var midt på natta, traff jeg to hyggelige damer, og jeg endte opp med å fortelle min historie til dem. Så de ga meg ett par øl, og 30 Trinidad dollars, dette tilsvare 25 norske. Så jeg kunne komme meg på internett kafè. JIPPI! 25 norske kroner har aldri betydd så mye for meg. Det er bare en ting, man MÅ sjekke inn i Trinidad ASAP*, (*så fort som overhodet mulig, kontoret er døgn åpent) Til det trenger man 50,- trindad dollars. 25,- var ikke nok, så jeg tok årene fatt og rodde rundt i havnebassenget her til jeg fant en dansk båt, fortalte hele min historie til dem og de lånte meg 200tt.

Chris Fleet

Dagen etter kom min venn Chris om bord, jeg fikk penger inn på riktig konto og ting begynte å se lysere ut.

Kort sagt, Trinidad er fantastisk sted for å fikse båt. Alt ordner seg, og det er mulig å få tak i alt her. Alle er utrolig hjelpsomme og ting går raskt og effektivt. Fantastisk! Så nå har jeg fikset storseil, har også fikset reserve autopiloten, bestilt inn kontroll panel til kjøleboksen, som vi henter på Bonaire. Vi har også fått kjøpt en windscoop, som leder vinden gjennom båten, så nå er det levelig inne. Vi har også fått justert solseilet, så ikke det blir 100grader i cockpiten. Så livet er bedre enn noen gang igjen.

Solbeskyttelse er fantastisk i varmen

Vår seileplan de neste dager:

(Dette er bare en plan, og planer er til for å forandres)

Vennezuela:

–         Margarita Island, 12-15 juni

–         Tortuga Island, 16-18 juni

–         Los Rogues, 19-23 juni

En av atollene i Los Roques

De nederlanske Antiller:

–         Bonaire, 25-30 juni

–         Curacao, 2-7 juli

–         Aruba, 8-13 juli

Columbia:

–         Penninsula De La Guajira 14-15 juli

–         Santa Marta 16-20 juli

–         Cartagena 20 juli- 5 August.

 Haaper dere har det bra, det har vi!

Dette innlegget ble publisert i Fra tur med CASSIOPEIA 2010-2011. Bokmerk permalenken.