Jan Kåre om turen over Nordsjøen

Nordsjøen  – 12-16.januar 2012 med «The Black Dragonfly»

Distanse: Kristiansand – Ramsgate 470nm. Tilsvarer 3,2 døgn i 6 knop.
Værmelding: Liten storm fra nordvest. Minkende etter 48 timer og dreiende til bris fra sårøst. Bølgehøyde 6-8 meter.

Spennende!

Med viten og vilje bestemmer vi oss for å dra torsdag 12. januar, en dag før min mor har invitert hjem ett kobbel av folk for å si ha det til meg, og delvis pga. mammas bursdag. Hun likte særs lite at vi skulle ut i storm… en dag før avreise.

Avreise dato ble satt i Colombia i mai 2011. Da sa jeg 15 januar. så med tanke på vær osv, synes jeg ikke det er dårlig å dra den 12. Det kaller jeg planlegging.

Mannskapet mitt på denne etappen var nøye utvalgt, eller… jeg tok de som var gale nok til å være med. Staale Jordan som har blant annet seilt rundt Antarktis alene og mini transat etc. og Christer Bergmann som hadde vært i krigen. Han skulle være med til Colombia, slik ble det ikke…

Været:

Staale og meg diskuterte og sjekket værmelding omtrent hver time de siste dagene før avreise, det var ikke lett å finne ett værvindu i januar med nordlige vinder, så etter å ha studert været noen uker, fant vi ut at vi måtte hive oss inn i baksiden av et  nordlig lavtrykk etter det hadde truffet Norge. Dette betyr sterke vinder fra nordøst i noen døgn, før det dør helt ut og begynner og blåse fra sørvest igjen. Som er prewailing winds i januar i Nordsjøen. Det sier seg selv at det er ikke kult å krysse ned Nordsjøen i motvind i januar. Det vi gjorde var nokså spennende, det også… så, dato og klokkeslett ble satt og vi håpte været ikke skulle forandre seg. Det gjorde det ikke, men det gikk ikke knirkefritt av den grunn.

Før avreise sjekket jeg riggen ganske nøye, gikk over bolter og splinter. øverst i masta, nederst i masta, alle vaiere. Byttet blokker etc. så jeg følte meg ganske trygg på at riggen skulle holde. Det gjorde den. Men som jeg har sagt før, om ALT skal være i orden før man drar på tur, kommer man aldri avgårde!  Så tenker du på jordomseiling, selg alt og DRA!  Jeg har gjort det to ganger nå!

Christer kom til Tømmerstø, vi skulle fylle diesel og plukke opp Staale på Hartmanns. Det blåste ganske friskt i det vi forlot brygga hjemme, og i det jeg skulle ta av kalesjen, blåste den ut av hånda på meg og rev av glidlåsen. så der røk den sjansen til å ha kalesje over Nordsjøen. Sikkert like greit, den hadde nok blåst av uansett.

Vi traff Staale, fylte diesel for 8000,- NOK, (huff og huff) og dro. Nordsjøen neste!

Nordsjøen:

Jeg merket ganske fort at Staale var vant til mye vind, han tok noen kontrollrunder på dekk og sjekket og festet ting. Han viste nok hva som var i vente. Utenfor Oksøy fyr begynte det å blåse opp litt, Vi revet seil og kjørte fortsatt motor, vi revet mer enn nødvendig pga. vi lå fortsatt i le av Norge. Utover natta begynte det og blåse opp.

Disse to påfølgende døgnene er blitt ett eneste surr i hodet mitt, for vår eneste oppgave ombord var å holde oss fast og tømme båten for vann. Men jeg skal prøve å formidle stemningen ombord i disse 48 timene stormen raste.

Bølgene begynte å ta seg opp, og vinden tok seg gradvis opp det første døgnet. I begynnelsen sjekket jeg under dørk for å se etter vann, ingen vann! –  jeg jublet, det skulle forandre seg. For neste gang jeg var inne, hørte jeg den typiske, svusj svusj, vann under dekk lyden. Ikke bra. Jeg åpnet og der var det MYE vann. så på med pumpene, de tømte det ganske fort uten problemer. Første gang. været bygde seg opp mer, det blåser 20ms og bølgene er nok 6 meter høye nå. Vi får været inn fra styrbord side, akkurat som planlagt. Staale og jeg begynner å skjønne at båten lekker ganske mye, men forstår ikke helt fra hvor. Grunnen til det er at det lekker over ALT. Takluker, vinduer, kuleventiler som er feilmontert, eller rettere sagt: Jeg har glemt å stenge dem. Man finner ikke ut slike ting når man ligger stille hjemme på brygga. Man må ut i hardt vær for å lære båten sin å kjenne godt.

Vi begynner å tette, sikaflex rundt vinduer, silikon i pakninger, stenge kuleventiler osv. Før vi kunne stenge kuleventilene, måtte vi vite hvilke ventiler som gikk hvor. så da var det opp med sofaputene og følge slangene. Ventilene ble stengt, men da var det bare å åpne dem igjen, for det var MASSE vann under dekk, igjen. Denne gangen klarte ikke pumpene å tømme, så da var det å finne den manuelle pumpa. Det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg satt med hele pumpa i hånda!  Den løsnet fra festet. nå begynte det å bli litt kritisk, masse vann under dekk og ingen pumpe. I det jeg sitter der med pumpa i handa og vann til knærne, kjenner jeg diesellukt. Hvorfor i Hel…. er det diesel i vannet? Det finner vi ut senere, nå må jeg bare få renset de elektriske pumpene. Alt vannet som har kommet inn har jo «vasket» båten under dekk og alt dritet etter oppussing har funnet veien ned til pumpene og tettet dem. så her er det bare å brette opp armene og dykke ned i dieselvannet! ikke glem at det nå blåser 22ms og de 6-7 meter høye bølgene dundrer og hamrer både på og oppå båten og jeg blir kastet rundt som en filledukke. Webastoen har også sluttet å virke nå, så det begynner å bli kaldt i båten, det er ca 6 grader ute og max 10 inne. Jeg får renset pumpene og får hevet noe av dritten over bord. Etter dette begynner pumpene og virke nogenlunde tilfredstillende.

Diesel i vannet og vann i dieselen:

Jeg hadde jo merket at det var diesel i vannet, eller det var ikke vanskelig å merke. Båten luktet og så ut som inni en diesel tank på det verste. Det var ganske ille… så vi måtte finne lekkasjen. Det var bare å åpne lukene i gulvet, der så vi dieselen strømme ut av toppen på tanken. Det hadde blitt gjort en meget dårlig reparasjon der! Akkurat der og da var det ikke noe å gjøre med det. Vi møtte bare få drenert tankene. Grunnen til at det kom masse saltvann inn i dieselen og presset dieselen opp av tanklokket på toppen, var at luftinga var montert i skutesiden. så når vi da seilte med vinduene under vann i to døgn kom det salt vann inn i luftinga. så vi fant frem pumper og koblet på uttaket til motoren og begynte og drenere rett ut i havet. Det var kanskje to hundre liter vann i begge tankene. Sammen med masse dritt, fordi båten hadde ligget stille i mange år uten å ha blitt brukt skikkelig. Vi luftet motoren et titalls ganger, fordi filtrene gikk tette. Webastoen hadde fått saltvann inn i eksosen og i diesel tilførselen osv. så den møtte ha en solid rengjøring og gjennomspyling. Det var rett og slett masse å gjøre hele veien over Nordsjøen og dagene etterpå. Jeg husker ikke alle detaljene lenger. Men det var et slit.

ALT var vått inne i båten, det var kaldt, det blåste 25ms og det var 10meter høye bølger på det verste. Men likevel klarte vi å holde humøret og moralen oppe. Tusen takk til Staale og Christer Bergmann for det!

Og tusen takk, Christer Bergmann,  for at du var en sånn utrolig bra person, jeg likte deg fra første sekund!

Rest in peace, my friend.

Les mer om seilasen videre på >>bloggen til Sam Birkbeck