Atlanteren, del 1- 22.10.2010


Da er vi kommet til Kanariøyene, jeg har vært her noen ganger før. Men denne gangen har jeg seilt hit med egen båt! Det er en utrolig deilig følelse. Vi har kjørt båten gjennom hele Europa. Danmark, Tyskland, Frankrike, Spania. Vi har vært innom Mallorca og Ibiza i Middelhavet. Krysset Gibraltarstredet midt på natta, Marocco i Afrika var vi innom en liten tur, og nå er vi her. Dette er et fantastisk eventyr!
Jeg må bare si det med en gang, dette er noe jeg mener flere burde gjøre. Vi møter utrolig mange folk underveis, familier i bitte små båter, familier i store båter som har seilt rundt hele verden. Venner og kjærestepar.  Alle kan gjøre dette. Til dere som tenker på det, det er bare å få ut fingeren. Jeg tenkte på det her en dag, jeg har alltid hatt enorm respekt for havet, og tenker meg om før jeg setter utpå på lengre turer. De lengste turene mine før var over til Danmark, nå er det en kort tur for meg. Jordomseiling er egentlig bare en himmla lang sommerferie i båt, og du slipper mye av det vanskelige som å legge til på svaberg. Navigere om natten gjennom trange farvann osv, og flyter båten din hjemme, så flyter den også i tre uker over Atlanteren. Men som sagt må man ha respekt, og tenke seg om før man drar ut.
Som sist er det alt for lenge siden jeg har skrevet noe til dere hjemme, det er vanskelig å sette seg ned for å skrive noen ord. Derfor blir det lenge mellom hver gang og så blir det lange reisebrev og mye bilder når jeg først oppdaterer. Har en plan om å forandre litt på hjemmesiden, og oppdatere litt mer gjevnlig fremover. Siden sist, har vi jo opplevd masse. En god kamerat av meg og Eddie har vært om bord i en mnd. Veldig bra å ha Svein om bord. Han har alltid godt humør og er veldig flink til  å spille gitar. Så det ble noen sene kvelder med gitar og sang den måneden. Svein kom på i Spania, i Benalmadena. En kjempe flott havn som minnner litt om Venezia faktisk. Vi dro videre dagen etterpå, for vi hadde lyst å komme oss ut i Atlanterhavet, ut til stabile vinder og god seiling. Det kan jeg si, det har vært alt for lite seiling frem til nå. I Middelhavet er vindene ustabile og de skifter retning og styrke hele tiden. Så noen ganger tenker du bare på å starte og kjøre motor istedenfor. Jeg tenkte det bare var meg, men det viser seg at folk med nye moderne båter også har kjørt mye motor frem til hit, pga. Lite vind eller vind forfra osv.
Vi seilte til Gibraltar. Jeg ante ingen ting om dette stedet, bla. At det er en Engelsk koloni, det er apekatter der, og at det er et taxfree paradis! Så vi hoppet inn i en sånn turist bil og vi ble kjørt opp i fjellet for å se på apekattene og noen grotter og tunneler som er gravd ut av militære styrker. Det er faktisk mer en 5 mil med tunneler inni «the rock of Gibraltar».
En annen spennende ting med Gibraltar er at det ikke er et fjell, det er en Stein! (når du ser på bildene) Området rundt er helt flatt ellers, og putselig stikker det opp en gigantisk stein. Jeg spurte om Guiden kunne forklare dette, og da sier han det er en bit av Afrika som knakk av når kontinentene delte seg.
Vi var der noen dager før vi seilte videre, jeg kikker på kartene og peiler ut neste havn. Det er bare noen timers tur videre mot vest. Jeg ville ligge på svai på det sydligste punktet i Spania, og det fikk jeg gjort. I løpet av natta blåste det opp kraftig og fra feil retning, så vi måtte starte opp å komme oss vekk, men vi hadde ikke fylt hverken vann eller drivstoff i forrige havn. Fordi jeg tenkte at vi kunne gjøre det her. Men da midt på natta i den vinden, turte jeg ikke å gå inn i havna. Akkurat der følte jeg meg som en dårlig kaptein, å dra fra havna uten å fylle vann og drivstoff har jeg ikke gjort siden. Så da ble det å seile over til Afrika! Det innebar å krysse Gibraltar stredet midt på svarte natta. Det gikk greit med radar, gode lanterner og 4 gode øyne. Det mest spennende var en båt som vi så både rød og grønn lanterne på lenge. Det betyr at den har kurs rett mot deg, så etter en stund endret jeg kurs for å komme bak den, men akkurat i samme øyeblikk snur den også. Den hadde altså sett oss, men det tar veldig lang tid for en så stor båt å endre kurs. Vi kom oss trygt over og satte kursen mot  Tanger. Hele natten syntes Svein han hører en brummelyd, som fra en litt stor båt. Vi ser ingenting og tenker det bare er innbilning. Men når dagen gryr, ser vi et Marrokansk militærfartøy ikke mer enn 50m fra oss. Det hadde ingen lanterner og holdt seg på samme sted hele natten gjennom. De har nok hatt oss under oppsyn etter vi kom inn i Afrikansk farvann. Når de skjønte vi hadde oppdaget de, økte de farten og kjørte vekk. Så kom vi inn til Tanger da. Det var utrolig spennende å komme til Afrika. Jeg hadde ikke kalt opp havna på forhånd, noe du burde gjør. Så vi kjørte inn og fortøyde utenpå noen fiskebåter som lå der, og jeg hopper opp og løper rundt havna for å sjekke inn. Jeg har hørt mye om Afrika og alt er sant som jeg har hørt til nå. I den havna luktet det piss og det var søppel over alt, barn lå å sov i pappkasser og oppå gamle fiskegarn. Det var et himla kultursjokk for meg å komme dit, men utrolig spennende. Når jeg kommer rundt til havnekontoret står det en mann og peker febrilsk mot båten min og en politibil som har kommet. Jeg forstår at det er bare å komme seg tilbake i ei sinnsykt fart.  Jeg inviterer politiet om bord i båten og tenker at her må jeg bare være hyggelig og åpen. De snakker ikke engelsk, og jeg snakker ikke Fransk, Spansk eller Marokansk. Så det var ikke helt lett å kommunisere, men jeg skjønte jo at de ville ha alle pass og skipspapirer. Så jeg gir dem det, men når de da skal til å gå med passene, blir jeg mer enn litt skeptisk og sier at jeg vil være med så ikke passene forsvinner. Det likte de ikke godt, og de sier at det er ikke noe problem osv. Fordi de er jo politiet! I Afrika kan du ikke stole på politiet. Tilslutt må jeg faktisk gå bort og rive passene våre ut av hendene på poiltimannen så papirer og penner flyr, og fortelle han bestemt at jeg blir med Passene!
Jeg setter meg inn i politibilen, og blir med til havne kontoret igjen. Men fordi jeg ikke har sagt at jeg kom var det ikke plass i marinaen til oss, og vi må ut og legge oss på svai. Det gidder ikke vi og seiler videre mot Casablanca.
Det blir mye motor ned mot Casablanca og ca 2 dager. I og med at jeg ikke har fylt hverken diesel eller vann, begynner vi å gå kritisk tomme for begge deler, så vi må til havn! Når vi da ankommer Casablanca midt på natten, får vi ikke lov å komme inn i havna. Det er da andre havna i Marokko vi ikke får lov å komme inn i… Og jeg begynner å bli ganske så lei av hele Afrika. Jeg får kontakt med «Casablanca port controll» på kanal 16 og forklarer vår situasjon. Der får jeg til svar at de ikke har marina eller deisel og vann til små båter. Han henviser oss til en havn som er noen timers kjøring nordover igjen, vi har ingen valg og setter kursen mot Mohammedina.
Akkurat nå, må jeg slutte å skrive, fordi vi skal sette kursen mot Kapp Verde. Distansen er ca 800nm, så det blir ca 7 dager. Med medvindsseiling! Værmeldingen ser veldig bra ut, og båten er tipp topp stand. Vi har vært på «norsk»Spar, og handlet bla. majones, bergensk fiskesuppe, leverpostei og brunost. Fantastisk deilig. Ellers masse digg til en uke på havet.
Dette blir bra!

Del 2 av dette reisebrevet kommer fra Kapp Verde.
Nå må jeg stikke, motoren går og trossene er snart av.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s