Reisebrev Moseldalen og Franc 01.08.2010 Av Jan Kåre

Så da har vi vært gjennom moseldalen, mellom bakkar og berg inni Tyskland. Har aldri sett så mange vindistrikter og så sinnsykt mange mål med dyrket mark. Helt utrolig. Moseldalen er ca 400km lang, og hvor det er mulig for sola å skinne sine stråler, står det vindruer.
Det var som sagt deilig å komme til Koblenz, og ta av Rhinen inn i Moseldalen og ut av motstrømmen. Det skulle vise seg at det kom mer motgang og problemer!
Vi har kost oss i moseldalen og brukt god tid. Det er mye å se på her, slott, gamle rester etter klostere og urgamle borger. Den Største og fineste Borgen er Riksborgen av Cochem. Dette er en Høyborg fra 1500tallet. Cochem var først setet for Pfalzgrevene av Rhinen, deretter var borgen setet til Staufer Keiserne. Til sist var det Erkebiskoper og Fyrster som holdt til der.
Borgen ble bombet sønder og sammen i 1689 av Franske Tropper, Borgen er blitt restaurert og er åpen for publikum i dag, vi var en tur innom. Kan Anbefales, litt kort rundtur desverre i.o.m. at det er bare 7 rom som er innredet.
Før vi kom til Cochem, tøffet vi forbi noe som het Uffe rock. Vi trodde det var en by som het Uffe, så vi spurte folk om de viste hvor Uffe var, ingen skjønte bæret, før en kar fortalte oss at Uffe er den veien/sykkelsti, der som båtene ble trukket av hester i gamle dager, langs hele Moseldalen heter Uffe! Aha! Vi fant nå til slutt Uffe rockfestival da, fikk noen til å kjøre oss dit. Så plutselig var vi på en mini rockefestival på en sykkelsti i Tyskland. Var faktisk ovrraskende bra band som spilte der.
En ettermiddag vi lå i sola i cockpitten og leste, hopper plutselig Eddie opp og skriker opp mot gaten, på norsk. Jeg trodde mannen var gal. Det kom en han kjente forbi. De var på Motorsykkeltur gjennom Moseldalen, så den kvelden ble det kinarestaurant med en hau av hyggelige Nordmenn fra Søgne MC.
Det ligger også mange «byer» eller rettere sagt små tettsteder her. Noen har en brygge, eller noe som ligner på en brygge, som gjester kan fortøye til. En dag måtte vi vaske klær. Vi bestemte oss for ett sted og en eldre kar kom og med de kjente håndbevegelsene fortalte oss hvor vi kunne fortøye. Han var havnemester, vi lånte nøkler av han og fikk vasket og tørket tøy, begge to. For 3euro som tilsvarer 24 kroner.
Dere har kanskje fått med dere at det har vært hetebølge her nede. Vi hadde 35 grader innibåten ett par netter, så vi måtte sove ute. Har vært sinnsykt fint vær her, desverre er vannet så grumsete og ekkelt at vi ikke har lyst å bade. Har vært uti noen ganger når varmen har vært som «værst».
Jeg fikk også en telefon fra noen kamerater jeg har jobbet med i vinter. De var på biltur i Europa og var i nærheten av oss, de fant oss i Schweich. Vi hadde en hyggelig aften… Vi har også møtt Jeff og kona, to meget hyggelige Engelskmenn. Jeff har seilt runft jorda og brukte 7år på det, jeg fortalte om mine planer. Han hadde ingen tro på at jeg ville klare det på 4 år. Han mente at 2år blir til 3år og 4år blir fort 7år, hmmm. «Er mye å se der ute» sier Jeff. Han hadde nå forøvrig den kuleste båten jeg har sett. En Engelsk kanalbåt som ikke var mindre enn 22meter lang, og 2meter bred og veide 23tonn! Vi prøvde å hjelpe han så mye vi kunne i havner osv, du møter som regel igjen de samme folka i neste havn her, og båtfolk hjelper hverandre. Sånn er det bare. Vi kjører jo samme vei. Helt til nå.
Så kommer broblemet! Vi er stuck i Frankrike. Den egentlige planen var å ta en snarvei på 10km over et fjell i steden for 50km rundt. For å komme til snarveien måtte vi ta av hoved elva og dra opp til en by som heter Nancy. (Uttales Nåncy).
Vi kom helt til første slusa på snarveien, der vi traff noen Tyskere som sa at den veien var stengt. Det var ingen fra VNF ( voies navigables de Fance) som hadde informert oss om det, i noen sluser spør de hvor du skal, fordi de gir beskjed til neste sluse at du kommer, så da sier vi at vi skal ta den snarveien. Hørte aldri noe om at den var stengt. Var heldigvis ikke mer enn 12km tilbake til hoved elva, men slusene stenger 1900. Så vi måtte overnatte i Nancy. Dagen etter med nytt mot, setter vi kurs for den orginale planen, i Pompey møter vi noen dansker: «Å nei, den veien er stengt fordi de reparerer en sluse»   ……   !»#¤%&/()!!!!…..   Tenker jeg. De mener den skal åpne igjen 10. august. Etter litt diskusjon mellom meg og Eddie, Eddie ville vente i Toul i 10 dager til de åpnet slusen igjen, jeg ville kjøre rundt, jeg mente det er bedre å gjøre noe enn å være på samme sted i 10 dager,  vi bestemmer vi oss for å kjøre rundt. Kanalene vi bestemmer oss for da heter: Canal de la Marne au Rhin og Canal de la Marne a la Saone. Det er ikke mindre enn 212 sluser på omveien vår, mot 98 på den orginale ruten. Dett er helautomatiske sluser som ikke er høyere enn 2-3m. Så når du kommer ut av den ene står neste klar, det går akkurat to båter i en sluse. Så vi henger oss hakk i hel på noen Tyskere som ser ut som er skikkelige drevne. Vi bestemmer oss for å gi på å kjøre fra morgen til kveld. 30 sluser om dagen er målet. Tyskerne hadde vært oppe i 35 sluser på en dag. Etter 15 sluser, er det en betjent sluse, slusevakten spør hvor vi skal. Vi forteller alt om den stengte slusa, og om omveien vi har bestemt oss for. Denne samtalen går gjennom Tyskerne som snakker Fransk. Jeg skjønner noe er galt, IGJEN! De spør oss hvor dybt vi stikker, Cassiopeia stikker 1,50 meter. I kartet står det minimum dybde i kanalen er 1,80 meter. Han forteller oss at det er for lite vann i kanalen, det er ikke mer enn 1,20 nå, pga. Lite nedbør og hetebølgen.
Jeg kjenner jeg mister helt motet! Så vi bestemmer oss for å vente, som Eddie egentlig ville i utgangspunktet. Vi snakker om å ta toget til Paris, og finner egentlig ut at det kan bli deilig. Neste morgen igjen, snur vi og kjører inn i slusa. Da kommer det en ny kar, som snakker engelsk. Han forteller oss at de har bestemt seg for å pumpe opp vann så vi kommer gjennom. Det er egentlig bare ett sted som er problemet, og det er gjennom en Tunnel.
Så der er vi nå, vi må bare vente en dag. Tar litt tid å fylle opp millioner med kubikkmeter med vann.
Så om noen dager er vi sannsyneligvis på Rhòne med medstrøm, og ikke så langt til Marseille og middelhavet. 

Gleder oss til det nå.

Reisebrev Moseldalen og Franc 01.08.2010 Av Jan Kåre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s