Da er jeg godt inne i kanalene. Akkurat nå er jeg i Munster. Dette er ganske spesielt, «seile» langs åkrer og gårder, kuer, sauer, hester og bønder. Under broer, gjennom sluse etter sluse. Den ene større enn den andre. Tror den største slusa jeg har vært gjennom var ca. 200m lang og 12m høy. Det var jo også selfølgelig noe galt med akkurat den slusa, båtene før meg ble stengt inne i slusa i en time. Jeg kjørte inn i slusa og ante fred og ingen fare. Slusene kan være litt vriene når jeg er alene, man må finne et sted å feste tauene, samtidig som jeg må styre båten. Pluss at det også er strømmer inni i slusa. Men jeg klarer det på et vis. Så lå jeg der da og ventet, de gigantiske veggene bak meg lukket seg og vannet strømmet inn. Jeg merket med en gang at det ikke var som de andre slusene. Noe virket feil, båten begynte å kaste på seg frem og tilbake. Den ble ble kastet rundt som en kasteball. Jeg var alene i slusen, og hadde ingen mulighet til å få stoppet det! Jeg måtte bare holde fast så godt jeg kunne, 9tonn er tungt å holde styr på alene, med ett lite tau. Når endelig vannet stoppet og jeg var tolv meter høyere, var jeg helt utslitt. Jeg måtte bruke alle mine krefter i bein og armer i 20 min. For å holde båten på plass! Å miste taket er ikke et alternativ. Da hadde båten blitt knust… Jeg måtte ha en pause , jeg sovnet og våknet dagen etterpå. Fikk selvfølgelig litt noia for sluser etter dette, men som jeg sa, så var det noe feil med denne slusen, alle de andre etterpå har gått greit.
«Planen» var egentlig å gå inn på Kanalene ved Emden i Nord Tyskland, men jeg ombestemte meg og seilte inn til Bremerhaven. Det viste seg å være en fantastisk flott by. Seilte fra Cuxhaven kl1300 og kom inn i Bremerhaven i ett tida på natta. Jeg fikk en fantastisk solnedgang bak meg og en stor fullmåne forran meg inn mot havna. Jeg traff helt riktig på tidevannet, noe du må. Kommer du feil i forhold til det og får tidevannet mot deg, kan du likegodt snu og prøve på nytt 12timer senere. Så da begynte kanalene. Jeg kunne seile med stående mast helt inn til Oldenburg. En by med 120000 inbyggere, noe som er en bitte liten by i Tyskland.
I Oldenburg hadde jeg hørt at det var en DIY (do it yourself) mast, for å ta ned masta med. Det viste seg jo at den var ikke begergnet for en 400kg mast, som min veier. Så da stod jeg der med masta oppe og ingen mulighet til å kjøre videre. Men, jeg tror Tyskere er i god lunne for tiden, kanskje det har noe med VM å gjøre. For, når jeg kom inn i havna var det tre personer rundt båten min med en gang, jeg inviterte dem ombord og vi begynte å prate litt. De fant ut at jeg ville ha ned masta og trengte hjelp. Det er mange båtforeninger i kanalene her så de begynte å prate med de andre osv. En fjerde person fikk høre dette, han hadde en kamerat som kjente en med mobilkran. Han ringte til kameraten som igjen ringte han med krana. Jeg er ikke god i Tysk og han var ikke god i Engelsk, men etter litt stamming og hånbevegleser skjønte jeg at det skulle komme en kran, men ikke når. Forstod det var dagen etterpå. Da hadde jeg bare problemet med å lage noe å legge masta på når den var av. Så jeg gikk til en av de første igjen, og han løp over til en annen båt. Der var det en kar som hadde bil og var pensjonert e.l. Så han han skulle banke på i morra tidlig og kjøre meg til Obi (byggmakker lignende)
Han banket på og vi kjørte litt ut av byen til Obi, der fant vi det vi skulle og stakk tilbake. Hvor jeg begynte å snekre, mens jeg snekret kom kompisen til han med krana og sa at vi måtte dra! Han hadde tatt seg fri fra jobb. Vi kjørte og krana stod og ventet. Det gikk veldig fint å løfte av masta og legge den på de nesten ferdige stilasene jeg hadde rukket å mekke sammen. Jippi! Jeg var overlykkelig.. Alt går bra for snille gutter sier jeg, hehe.
Gisle har vært her i fem dager nå, gøy å få litt selskap fra Norge av og til. Han kom til Oldenburg, og ble med til et lite sted som heter Lingen, hvor han hoppet av og tok flyet hjem igjen. Vi gjorde vel ikke så mye, han synes det var gøy å kjøre sluser, det synes jeg også når det går bra. Som det som regel gjør. Vi fikk også kjørt noen kilometer. Distanse på kanalene måles i km. Faktisk så kjørte vi 120km på fem døgn, det synes jeg er bra. Det er ikke mer enn 66nm, men det går jo fremover.
Ellers var jeg på Fotballfest i går, jeg så Tyskland-Argentina på storskjerm, sammen med 3000 Tyskere! Det var vilt det, 3000 elleville Tyskere og så vant Tyskland 4-0. Det var god stemning det. Tror jeg begynner å bli litt Fotball interresert, de av dere som kjenner meg synes vel det var litt rart at jeg så en fotballkamp. Men steike det var gøy. Etter kampen traff jeg to jenter som jeg pratet litt med. Hun ene var advokat og hun andre var Coach. Jeg fortalte selfølgelig min historie som jeg har fortalt så mange ganger. Solgt alt, dro på seiltur osv… Fortalte også at jeg måtte på Obi igjen, fordi det som jeg snekret til masta ikke er bra nok. Har ikke lyst å få masta i hodet, og risikere at masta detter på vann osv. Huff… Nei, det hadde ikke vært gøy. Så hun sa hun kunne kjøre meg og hjelpe meg på Obi. Akkurat som sist, bare nå er det ei pen jente som hjelper meg. Livet er bra her!
Les mer her:
STATUS:
Jeg, Jan Kåre er hjemme i Norge for å jobbe litt. Jeg drar tlibake til Caribbean for å ta Yacht Master Sertifikat nå i november.
Planen er å forlate Colombia med Cassiopeia den 15. Februar. For å seile den hjem til Norge. Seile plan og nye innlegg kommer!Cassiopiea, skal selges.
Interesert, send meg en e.mail: jkstenberg@live.no
Tidligere innlegg
..fra turen
Cassiopeia
Let me tell you a story of a small gallant thing, crossing vast oceans in defiance of a king
Bobbing in waves an insignificant spec, but what of significance when we stand on her deck
We may seem so small when the stars are unfurled, but who cares of scale when she is our world
Twenty nine feet of wood and of sail, draped to the wind like the lace of a veil
She seems such a mess of canvas and rope, all needs to be fixed yet her captain is broke
Her two hapless crew live on bread and on water so lock up your fridge and lock up your daughter
Inside her galley no refrigeration but look a bit closer there’s pest infestation
Flawed she may be, no race she can win but beneath her deck a strong heart beats within
She can moor alongside a millionaires yacht but outclassed and outdone she is certainly not
She flies a small flag of red, white and blue, the colours of Norway and Great Britain too
From the frozen North she did come, in search of white beaches and bottles of rum
All the way to Aruba from Kristiansand, via Brasil and other strange lands
You must speak to her nicely and always polite, for like any good lady she’ll put up a fight
So whisper these words and never betray her, fly west with the wind my dear Cassiopeia
End, Chris FleetSøk på nettstedet